En kjæreste og familietrøbbel!
jeg skulle begynne på en ny skole. foreldrene mine hadde ikke jobber, men de søkte på jobber, og fikk positiv svar tilbake vi måtte flytte...
- jeg heter forresten Milla. mammaen min heter Sara og pappaen min heter Thomas, jeg hadde en store bror, han heter Scott.
jeg hadde en kjæreste, den kjekke Carlos Becini, alle sto i kø enten å bli kjæresten hans eller å bli venn med ham.
- halla, sa en stemme plutselig bak meg.
jeg satt i skogen på en smal benk. det var Carlos, han kom bort til meg, satte seg ved siden av meg. jeg så ned. Carlos hadde med seg en stoor pakke!!!!!!
- hva er det? det ser ut som at hele verden skal gå under snart, han så litt ertende på klokka si.
jeg så inn i de knall brune øynene hans. han tok på haka mi og dro den forsiktig opp han så ned på meg.
- du vet at du kan si alt til onkel Carlos, sa han litt ertende og blunka.
jeg smilte til ham, han smilte tilbake.
vi så på hverandre lenge, de øynene hans var så pene, kunne se på de i en evighet! jeg lukka øynene mine og sa inni meg:
- vær så snill! han må ikke bli sint på meg å forlate meg.
- okda! hør her! vi skal flytte, sa jeg raskt.
han smilte.
- godt forsøk du, men du kan ikke lure meg, han begynnte å le litt.
- nææ...! du spøker nå, ikke sant? sa han mens han lo.
jeg så på han alvolig, jeg rista på hodet og så trist ut. han stoppet helt å le...
- nei, sa jeg svakt og sakte.
han så alvolig ut nå... det rant en tåre fra kinnet mitt, han tørket den med tommelen sin.
- jeg er lei for det, sa jeg mykt og tynt.
- jeg kommer aldri til å glemme deg, sa han lavt nesten som hviske stemme.
Carlos så på meg og smilte hemmlighetsfullt, jeg rynket pannen.
- særlig ikke detta her, han dytta meg til ham og kyssa meg.
- du har mobil nr mitt ikke sant? spurte han.
jeg nikket... han kyssa meg lett på pannen.
- vi har vært sammen siden barnehagen så skal vi miste hverandre, jeg fikk en stor klump i halsen.
han tok hendene mine og stirret inn i øynene mine.
- NEI!! ikke si sånt. vi treffer hverandre i fremtiden det lover jeg deg.
han tok frem den stoore pakken sin.
- jeg har ventet på å gi pakken, for det riktige øyeblikket og nå er det, det.
jeg pakket den sakte og forsiktig opp det var en stor eske, jeg åpna den å det var et STOOR diamant hjerte. faren til Carlos var styrt rik. jeg så på ham med STORE øyner som fortalte:
- er du gal jeg kan ikke FÅ den av deg!
han smilte med et stort smil!
- tusen hjertelig takk!! jeg hev meg over han å ga han en KJEMPE klem.
han satte det på meg.
- du kan bli med meg hjem hvis du vil, sa jeg.
vi gikk hjem, alle var i full gang med å pakke, alle var så streset at de ikke la merke til oss, vi gikk inn på rommet mitt.
- hei, jeg skulle bare si at vi må dra om vert øyeblikk, sa Sara.
- hei, det er trist at dere måtte flytte... sa Carlos.
hun nikka. jeg nikka fort og så på mamma som at jeg skulle besvime.
- jeg skal finne deg igjen, jeg lover og kyssa meg på kinnet.
Scott stakk inn hodet sitt på rommet mitt.
- vi drar nå... sa han med en trist stemme.
- hadet, sa Carlos og gikk mot utgangen...
- CARLOS, carlos!! ropte jeg.
han snudde seg og jeg sprang til ham og heiv meg i armene hans, han kyssa meg på pannen.
- det kommer til å bli bra igjen skal du se, smilte han.
- jeg kommer altid til å ha på kjedet mitt på meg hele tida!
han smilte fra øre til øre.
jeg satte meg i bilen og Thomas startet opp... vi dro fra hjembyen min, jeg sletta nummeret til Carlos... jeg hadde IKKE fint på den nye skolen min. etter en laang tid så flytta jeg tilbake til hjembyen min for å studere dyrlege! jeg møtte tilfeldigvis igjen Carlos. han kjennte meg igjen på grunn av det diamant hjertet... han studerte dyrlege han også..! vi gikk på samme skole, flyttet sammen, giftet oss og fikk 3 barn sammen.
SLUTT!
skrevet av Alexandra Sandvik
